"Positive" mennesker

I dag har jeg vært irritert, veldig irritert, desverre.. Skulle ikke ønske at jeg var det, men jeg ble det. I dag så var jeg på et "intervju" for et selskap, skal ikke nevne navn eller noe slik, for jeg gidder rett å slett ikke å nevne det nå, kan jinxe det :P Slik som med alle andre jobber jeg har vært på intervju for xD

Men i dag rundt elleve fikk jeg telefon: "Trenger du jobb?" WHAT?! Tenkte jeg, skal jeg få en jobb i fanget, jeg?! Jeg som har letet etter en jobb så lenge, så ringer de etter meg, uten at jeg har søkt engang :O Men anywho, jeg gikk på et "intervju" hos dem da, og ble dermed forsinket med å møte gruppen min, selv om jeg sa til dem at jeg skulle mye den dagen.

Men etter "intervjuet" var jeg i lykkerus, så glad har jeg ikke vært på lenge! Jeg smilte sikkert hele bussturen til skolen. Men da jeg kom frem på skolen, og gliste som bare pokker, og måtte selvsagt skryte litt av det, for jeg var glad, og de var de eneste der. Men jeg fikk desverre ikke responsen som jeg håpte på, og ble raskt dratt ned litt lengre enn det jeg var i begynnelsen. Eneste jeg fikk høre var om hvor mye de hadde stresset (beklager om du føler deg truffen). Jeg skjønte at det var stress å gjøre det de gjorde, men likevel, jeg tror ikke jeg har følt meg så elendig som i dag når det kommer til noe bra som har skjedd meg, noe jeg har lengtet etter, men men, det gikk heldigvis over da jeg kom hjem til Håkon.

Så når jeg endelig kom hjem, så hadde jeg med meg mye trøste/feire snop, som jeg gumlet i meg etter middagen, mens vi så på "Arn, Tempelridderen". Som faktisk var ganske ok, og romantisk xD Og jeg er ikke glad i romantiske filmer, men denne var noen ganger søt ^^

Okå, dette innlegget ble langt, men, men xD Nå har jeg endelig fått det ut xD Så nå er alt bare bra :D Hehe :P