Å være forelsket er noe som jeg selv synest er helt fantastisk! Jeg kan huske i begynnelsen av når jeg og Håkon ble sammen i 2005 (oi! Lenge siden), så hver gang jeg så navnet hans, hørte han og så han, så kriblet det inni meg. Det føltes som hundre millioner sommerfugler okkuperte magen min, og det var en herlig men rar følelse. Jeg har ikke vært skikkelig forelsket før jeg møtte han. Bare når jeg tenkte på han så kriblet det, og jeg tok meg selv i å smile. Helt fantastisk!
Når tiden gikk, så forsvant selvfølgelig noe av kriblingen, men forelsesen var (er) der. Jeg tok meg fremdeles i å smile av å tenke på han, og at en klem tok vekk alt det dumme jeg tenkte på! (klisje, I know.) Og når det var gått akkurat ett år så kom kriblingen tilbake. Den kom tilbake på kvelden, når han hvisket i øret mitt at han elsket meg. Da kom den samme følelsen som var helt i begynnelsen av forholdet vårt tilbake. Jeg levde på denne følelsen i flere uker etterpå. Etter litt tid igjen, så var kriblingen vekke, men igjen, ikke forelskelsen.
Forelskelse er på så mange plan synes jeg. Hver gang jeg ser han, så smiler jeg inni meg, selv om ikke kriblingen er der alltid. Men noen ganger så kommer kriblingen tilbake, og noen ganger vil jeg bare klemme "livskiten" (en bra ting) ut av han. For han gjør meg så glad og så lykkelig. Og det som gjør meg mer forelsket i han, er å vite at han har de samme følelsene for meg. Og også det at han fortelelr og viser det meg ofte!
Når tiden gikk, så forsvant selvfølgelig noe av kriblingen, men forelsesen var (er) der. Jeg tok meg fremdeles i å smile av å tenke på han, og at en klem tok vekk alt det dumme jeg tenkte på! (klisje, I know.) Og når det var gått akkurat ett år så kom kriblingen tilbake. Den kom tilbake på kvelden, når han hvisket i øret mitt at han elsket meg. Da kom den samme følelsen som var helt i begynnelsen av forholdet vårt tilbake. Jeg levde på denne følelsen i flere uker etterpå. Etter litt tid igjen, så var kriblingen vekke, men igjen, ikke forelskelsen.
Forelskelse er på så mange plan synes jeg. Hver gang jeg ser han, så smiler jeg inni meg, selv om ikke kriblingen er der alltid. Men noen ganger så kommer kriblingen tilbake, og noen ganger vil jeg bare klemme "livskiten" (en bra ting) ut av han. For han gjør meg så glad og så lykkelig. Og det som gjør meg mer forelsket i han, er å vite at han har de samme følelsene for meg. Og også det at han fortelelr og viser det meg ofte!
The greatest gift of all is to love and be loved in return
1 kommentar:
A W H ! ! !
<3
Legg inn en kommentar