Den første boken som betyr mye for meg er "En overlevende som ikke kan glemme" av Zygmunt Gross
Zygmunt Gross var et tidsvitne vi hadde med oss når vi var på klassetur til Polen/Tsjekkia/Tyskland. Hans historie og opplevelse viser hvor mye et menneske er vilig til å kjempe. Jeg kunne sitte i flere timer å høre han fortelle hva han har gjort oppgjennom livet sitt. Og en av de første tingene jeg la merke til var når jeg håndhilste på han, over hvor mye hender han hadde. Når jeg hørte at han holdt på å skrive bok og at vi kunne forhåndbestille boka hans så gjor jeg (les: mamma) det.
Når vi fikk den så slukte jeg den hel. Boken handler for det meste om Zygmunt Gross. Om hans barndom og hvordan det var i konsentrasjonsleirene han var i og hvordan han overlevde. Denne boken synes jeg er så sterk, og viser også hvor snille noen mennesker kan være i den vanskelige tiden. Hvor de risikerer å miste sitt liv for å redde noen ukjente sitt. Hva en gjør for vennskap, og for å overleve. Denne boken sier rett og slett "Ikke gi opp". Jeg vil anbefale denne boken til de fleste, hvertfall de som har møtt han, og de som er interessert i 2. verdenskrig, og få en historie på "innsiden".
Bok nummer to er "The Kite Runner" av Khaled Hosseini. Denne boken har jeg nylig lest ut, men får meg likevel til å tenke på den boken hele tiden.
Boka handler om Amir, som du får følge oppveksten hans fra han er liten og bor i Afghanistan, til familien hans flykter til USA. Amir er en såkalt antihelt. Det er annerledes for meg å lese om en hovedperson som ikke er den sterkeste, psykisk sett, av karakterene i boka. Han er en pyse, og legger skylden på de som er de sterke av dem. De som fortjener det minst av alle.
Er litt vanskelig å skrive om akkurat denne boken siden jeg vil ikke røpe noenting. Men anbefaler denne også! Den er fantastisk, og skrevet i jeg-person, som gjør det lett å falle inn i historien og leve deg inn. Og hvis du vil lese den, IKKE (!!!) se filmtraileren til den, for den røper alt!
5 kommentarer:
Fine Zygmunt. <3 Meiner me har den boka heime, men har ikkje lese ho. Har lese "The Kite Runner", though, veldig bra og sterk bok.
I know <3
The Kite Runner likte eg kjempegodt, men likte ikkje filmen noe særlig, suns de framstile Amir feil
Eg syntest filmen var bra, men eg såg filmen før eg las boka. Plar like det best slik dersom eg har tenkt å få med meg begge deler, fordi når eg les boka etterpå føler eg at eg vert meir informert vs. å lese boka fyrst og så sjå filmen og irritere meg over alt dei har endra. Men no som du nemner det så hugsar eg at eg faktisk vart skikkeleg frustrert då eg las boka, fordi det var så utruleg mykje dei hadde endra og gjort annleis i filmen. (Byrjar verte nokre år sidan, men kom på det no.)
hehe, ja! Ganske mye, men det var egentlig måten de har gjort Amir på i filmen som irriterte meg mest, fekk ikke vist kor "pysete" han egentlig va
Ja, eg skjøner kva du meiner. :)
Legg inn en kommentar