torsdag 7. januar 2010

Den vakreste rose er den som blir plukket først

Tenkte kanskje det var på tide å oppdatere etter en lang stund uten blogging. Jeg har rett og slett ikke orket å blogge, har ikke vært i humør til det, og har heller ikke følt at det er noe å skrive om. Desember har vært en tung måned, og jeg opplevde en av de tingene jeg frykter mest, å miste noen som jeg er glad i..

Jeg husker dagen jeg fikk denne beskjeden altforgodt. Og vet akkurat hva jeg gjorde, som igjen gjør at jeg ikke lengre kan se filmen Arachnophobia, selv om jeg ikke vil se den igjen heller. Dagen før jeg fikk beskjeden sa jeg til Håkon:

J- Hva er det som skjer i morgen?

H- Ikke som jeg kommer på, hvordan det?

J- Jeg føler at det er noe som skjer i morgen..

H- Bra eller dumt?

J- Dumt..

Så hadde jeg rett også.. Jeg var oppe hos Krisitna og Andreas og så film når jeg fikk beskjeden: "Bestemor har nå sluppet taket". Jeg ble helt nummen, og klarte ikke å la det synke inn med engang. Så jeg fortsatte å se på film og være der oppe, beskjeden hadde ikke sunket inn. Det gikk ikke opp for meg hva som hadde skjedd før sent på kvelden, når jeg hadde lagt meg. Dagen etter bestilte jeg flybiletter opp til Trøndelag, og reiste på Tirsdagen. Jeg skulle egentlig få tilbakemelding på mappeinnleveringen på Torsdagen, men jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre.

På fredagen så var begravelsen, kirken var stappfull og det var ikke sitteplasser til alle engang. Viser hvor mange som brydde seg om henne. Det var trist, men jeg fikk si farvel der. Jeg hadde godt å være med slekten oppe i Trøndelag, være med noen som gikk igjennom det samme som meg. Jeg følte egentlig for å skrive dette innlegget nå, for nå har det sunket såpasse inn, og jeg føler at jeg bør fortelle hvorfor jeg har vært så fraværende i desember.

Jeg savner henne hver dag, og er så glad for alle de gode minnene med henne, og at jeg bare har gode minner med henne. Hun er en av de flotteste personene jeg noen gang har møtt.

Jeg vil ikke høre noe kondolerer eller noe i den stilen, det er jeg ikke så begeistrer for. Men nå vet dere hvertfall hvorfor jeg har hatt så stort fravær, og hvorfor jeg ikke har sendt noe God Jul og Godt Nyttår til noen, har ikke følt noe for å si det rett og slett..


Men håper dere hadde en God jul :]


2 kommentarer:

Karin sa...

Savner den sprudlende latteren hennes og det lure smilet <3
Håper det går bra med dere alle, June! Har tenkt så mye på dere i denne tunge stunden!

Valkyrje sa...

Håpar 2010 vert eit bra år. :)