Life in general ruins my nerves

"Angst innebefatter en kompleks og bred kombinasjon av følelser, som frykt, engstelse, bekymring og panikk, og kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerte, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme og kvalme." Kilde: Wikipedia

Dette er noe som jeg har OFTE. Alt for ofte. Det starter først som stress som går sakte over til angst, som er helt forferdelig, men desverre en vanlig ting på min side. Jeg får lett angst, for jeg er en veldig negativ person, og når jeg får store oppgaver som jeg må gjøre til en viss tid, så blir jeg stresset. Men når jeg gjentatte ganger blir minnet på av lærere om hvor liten tid vi har på oss, og hvor mye jeg har å gjøre, går stresset over til angst.

Dette gjør at jeg ikke får sove, tenke og egentlig slappe av. Det nærmeste jeg har kommet til å slappe av er når jeg spiser middag med Mr. Potter (Håkon sitt russenavn ;P), for da kan jeg tenke på det. Men når middagen er ferdig spist så er det tilbake til oppgaven. Jeg snakker selvsagt om fotoboken.

Fotoboken gleder jeg meg til å bli ferdig med, men jeg er redd for at jeg ikke skal klare det, selv om jeg kommer til å klare det! (Forvirrende?) Ja, og så er jeg en hykler til tider, så vet dere det. Jeg vet at jeg syter fælt, men det er bare slik jeg er for tiden. Jeg har rett og slett angst, og får ofte hjertebank på grunn av dette, og jeg blir nervøs. Helt uten grunn. Jeg blir lett nervøs, så det er ikke noe nytt.

For å si det slik, så kan jeg sitte i 10 minutter og forberede meg på å ringe til noen, nesten uansett hvem det er, og jeg sitter også ofte å vurdere å svare på telefonen hvis noen ringer. ja, Telefonangst kalles dette. Så dere der ute som lurer på hvorfor jeg suger i å ringe, så er dette grunnen. Eneste plassen hvor alt dette forsvinner er på jobb. For der har jeg en helt annen rolle, der må jeg gi litt slipp på deler av meg selv, og bare ignorere angsten som skriker. Og av en eller annen grunn så er det mye lettere på jobb enn det er hjemme.

Og nå skal jeg nevne noen flere typer angst jeg har. Brace yourself:
- Telefonangst
- Presentasjonsangst.
- Sosialangst i store grupper

Men heldigvis er en av tingene jeg lever på: "Fake it to make it" Haha xD Men det funker :]

Å gud, dette ble et teit innlegg, men så vet dere hvertfall hvor jeg er sånn psykisk for øyeblikket.

Og en ting til, min lillebror kommer også til Bergen på tirsdag. Så da kanskje jeg får slappet av en dag eller to.

Og Dagens Spørsmål (DS): Har du noen form for angst? Eller er jeg helt alene? D:

Slik føler jeg meg til tider